Flamencoen og Spansk gitarmusikk står sentralt i den Latinamerikanske musikkhistorien. Rent musikkhistorisk så finner vi Gullalderen i spansk musikk på 1500-tallet. Her finner vi fremfor alt vokalkunstnerne Tomas Louis de Victoria og Cristobal de Morales.
Først og fremst kan vi si at det var en gitar-type som ble kalt Vihuela de mano Denne ble raskt kjempepopulær både i kunstmusikken og i folkemusikken. Utover på 1600-tallet så oppstod flere syngespill og spanske folkedanser ble også utviklet i sin tidlige form. Disse folkedansene ble etterhvert også videreutviklet igjen til instrumentalformer i europeisk barokk. Noen av de mest populære folkedansene i denne tradisjonen var “Folia”, “Sarabande” og “Chacona”. Italienerne dominerte hele 1700-tallet med sin særegne og elegante musikk men når vi ser mot slutten av 1800-tallet så kom spanjolene på banen igjen og den nye store veksten i musikklivet ble skapt av Felipe Pedrell som fungerte som en mentor og veileder på mange fremtredende skikkelser i det spanske musikklivet som skulle bli viktige skikkelser i et historisk perspektiv. Disse var blant andre Isaac Albeniz,Manuel de Falla og Enrique Granados. Den internasjonale modernismen som kom senere skulle få en stor påvirkning på den spanske kunstmusikken de siste tiårene av historien og utover dette også.