Musikken har spilt en stor rolle i Kinesisk kultur og ikke minst i Kinesisk mytologi og tenkning.
Historisk sett så kan vi spore den Kinesiske musikken hele 5000 år tilbake.Hva kan vi si om den Kinesiske musikken og dens historie? Her skal vi følge denne tråden videre så langt vi kommer.
Musikkteorien i Kina ble tidlig innordnet og strukturert ved hjelp av gode prinsipper. Enkelte toner og instrumenter ble koblet opp til farger, ulike planeter og årstider blant annet. Dette var ifølge Kineserne en harmonisk ordning og et system som ikke skulle bringes i uorden.Selve grunntonen som skulle være basisen for den Kinesiske musikken Huang Zhong ble bestemt helt på nytt for hvert eneste dynasti som kom til med tiden og denne grunntonen var utrolig viktig for dem.
Om vi tar et godt eksempel på musikkinstrumenter under Shang-Dynastiet så ble disse oppdelt i og delt inn i grupper alt ettersom det materialet som de var laget i. Dette var stein, silke, bambus, tre, gresskar og leire.
Disse ble godt organisert i 4 mannlige instrumenter og 4 kvinnelige instrumenter.Skriftlige kilder kan fortelle om berømte sangerinner og virtuoser på trommer. Etter 1900-tallet har man skapt en prosess der man skal prøve å tilpasse den Kinesiske musikken til Vestens musikk. Senere ble det også populært for Kineserne å studere musikkteori i Japan,Europa og USA. Et musikk-konservatorium ble opprettet i Shanghai med Xiao Youmei som leder av det hele og her var planen å skape Kinesisk musikk på en Vestlig måte.
Kjappe politiske endringer i Kina har også gjort det helt nødvendig for Kineserne å bruke musikken for å kunne tjene samfunnet enda bedre. Av denne grunnen er det i senere tid blitt komponert haugevis av sanger for å benyttes som enten propaganda eller til private og offentlige formål slik at musikken som helhet kan tjene samfunnet i Kina. Om vi går tilbake til selveste Song-Dynastiet i Kina så finner vi det Kinesiske musikkteateret og dette legger selve fundamentet for den kjente Pekingoperaen. I denne operaen finner vi menn i alle roller. De synger og danser og bruker munnorgel og forskjellige slags fløyter i alle mulige former og størrelser. Kinesisk uttales ulikt i forhold til hvor man befinner seg i landet og med dette i minnet skapte operaen et eget system av melodier som skal kunne kobles til ulike følelser. Sangerne tar også i bruk spesielle gester for å gjøre seg forstått. Som vi ser så har Kinesisk musikk en meget rik og variert tradisjon.