Ser man på internasjonale miljøer er den norske musikkscenen liten. Den består av mennesker som i stor grad kjenner hverandre, møtes ved felles bransjetreff og på store arrangementer som MGP og Spellemann. Den har også en sunn kultur med artister som i hovedsak ikke opptrer som konkurrenter, men som støttespillere. Én person eller gruppe sin suksess er alles seier, og ikke et nederlag. Det er en positiv holdning på mange måter. Ikke bare fordi det ligger gode verdier i bunnen av den typen resonnement, men også fordi det bidrar til at artistene hjelper hverandre, fremfor å trekke hverandre ned. Det senker terskelen for å bidra i hverandre prosjekter i studio og på scene, markedsføre hverandres kunst med glede og holde fokus på kreativitet og positiv utvikling fremfor å bekymre seg over hva “konkurrenten” gjør. I norsk idretts suksess i vinter-OL var det nettopp denne typisk norske holdningen som ble trukket frem: idrett er ikke bare mål og prestasjon, men vennskap og trivsel.
Aktuelt i mange deler av samfunnet
Som arbeidstrender også kommuniserer klart og tydelig i dagens samfunn er nettopp følelsen av fellesskapet og å arbeide mot en visjon med andre mennesker en viktig del av høy prestasjon. Det henger sammen med kreativitet og kognitiv prestasjon, 
som naturligvis er en nøkkeldel av både dagens arbeidsplasser og musikk. Det er grundig dokumentert at respekt, trivsel, frihet og glede bidrar til langt bedre prestasjoner enn tvang, mistenkeliggjøring og ovenfra-ned-lederskap, og Norge er i en god posisjon sammenlignet med andre deler av verden at denne tenkemåten i stor grad allerede er en innprentet del av vår nasjonale kultur, og faller naturlig for de fleste av oss. Det er ikke selvfølgelig at moderne, rike samfunn er lykkelige, men Norge topper kåringer jevnt og trutt. Det er fordi det handler om det menneskelige. Penger og suksess kan være en bidragsyter til lykke men mangler det menneskelige er det lite verdt. Derfor er det viktig å applaudere nettopp den typen holdninger som MGP-miljøet nå sprer – nullsumspill er resultat av elendige forhandlinger, og vinn-vinn er resultat av gode. Den lærdommen kan vi ta med oss i alle deler av livet.
Spre de samme verdiene!
Vinn-vinn. Lær deg ordene først som sist, for er det én ting forskning bekrefter både i næringsliv, diplomati og politikk, så er det at tanken om at for at én skal vinne må en annen tape, er utdatert, ulønnsom og uklok. Det er rett og slett ikke god forhandlingsteknikk. Det skaper splittelse, uvilje til samarbeid og hevnlyst, fremfor at to parter arbeider sammen for felles lønnsomhet, og tallene bekrefter det gang på gang. Det er en instinktiv og gammeldags vilje til å vise styrke som gjør at folk angriper forhandlinger med vilje om at motparten skal tape, men hvorfor fortsette, når det ikke er lønnsomt verken for deg eller motparten? Følg MGP-gjengens oppførsel og feire hverandres suksesser. Naturligvis vil det finnes konkurranseinstinkt og det er helt naturlig å ha motstandere av og til – idretten ville være et kjedelig skue uten – men du velger selv om du vil ta med deg den holdningen til andre deler av livet. Så ta et forbrukslån og følg gjengen til Kiev og hei frem Norge!